Fana Ungdomslag 1899-1970
Oppstart 1899
FANA UNGDOMSLAG ble startet i 1899.
Tanken om opplysning, frihet og like muligheter for alle mennesker, uansett kjønn, stand og stilling feide over landet. Ungdomslagsbevegelsen vokste kraftig og mange hundre ungdomshus ble bygget i Norge.
Etterhvert vokste tanken om et eget ungdomshus her i bygden. Fabrikkeier, senere statsminister Wollert Konow ga i 1906 grunn til Fana Ungdomshall fra gnr 96 br.nr 70 kalt Elvarlid til Fana Ungdomslag mot et vederlag på kr. 500. Fabrikkeier Hans Rosendahl ga et rentefritt obligasjonslån på kr. 5000 med 5 % avdrag om huset ble bygget.
Byggmester for huset var Mons Nordvik. Ragnvald Nordvik fikk ansvaret for den kunstnerlige utformingen, utskjæringene rundt scenen, på takbjelkene, og på taket utvendig. Dette er svært vakkert utført og Ragnvald Nordvik må være en av Fanabygdens mest underkjente kunstnere.
Den 29.12.1907 var det innviingfest for Fana Ungdomshall /«Bjørkhaug». Formannen i byggenemnda Elling Thue overrakte huset til lagets første formann Andreas Simonsen.
En drivende kraft i lokalmiljøet
Fana Ungdomslag ble raskt en drivende kraft i lokalmiljøet, og samarbeidet nært med andre lag som Fane musikkforening, Fane sangforening, Fane afholdsforening og Fana Mållag.
Laget hadde fra første stund et aktivt spellag/teatergruppe og på innviingsfesten i 1907 viste de fram «Paa leikvollen» og «Ved midsumarstid».
I tillegg var det folkedansframsyning, musikk og sang.
Ungdomslagsbevegelsens fremgang hadde nær sammenheng med unionsoppløsningen i 1905 og la grunnlaget for dyrkingen av den nye norske identiteten innen musikk, dans, litteratur og malerkunst. I 1907 måtte en for eksempel ikke lenger skrive dansk.
I Fana Ungdomslag startet en kveldsskole for å gi ungdom opplæring i å skrive blant annet nynorsk. Skepsisen til dyrkingen av den nye norske identiteten ble møtt med stor skepsis blant de «kondisjonerte», spesielt i ledende aviser, der dette ofte ble latterliggjort.
Arbeiderbevegelsens framgang og ungdomslagenes etablering ble i denne tiden et veiskille i bygd og by. Møtevirksomhet, taler og foredrag, teateroppsetninger, sang og folkedans avspeilte også dette i Fana Ungdomslag.
Det ble også arrangert turer og utendørsarrangement som samlet mye folk.
En årlig tradisjon var bålbrennning på Ramberget olsokaften 28.juli. I 1905 var det over 300 mennesker som møtte fram til bålbrenning, leik og dans til tidlig morgen neste dag.
Opp og nedturer
Fana Ungdomslag har gjennom tiden opplevd mange opp- og nedturer.
I 1910 hadde Fana Ungdomslag 135 medlemmer og stor aktivitet. Fem år etter var det bare 115 medlemmer, og i 1929 var det bare 37 medlemmer i laget, og lite aktivitet.
Huset fikk innlagt strøm i 1914, og i regnskapsbøkene ser en at det var lite penger i kassen.
Laget fikk inntekter ved å leie ut til private og ulike lag og organisasjoner i Fana. Strømutgiftene utgjorde en stor post, samt nedbetaling av lånet til Hans Rosendahl. Fana Sparebank overtok dette i 1926.
Ny aktivitet 1930 - 40
Fana Ungdomslag opplevde ny aktivitet i laget 1930-40. Spellaget/teatergruppen blomstret opp og det ble satt opp mange ulike teaterstykker som ga mye bedre økonomi og laget kunne igjen gå til innkjøp av nødvendig utstyr.
Drivkrefter her var Kristian Apelthun og Alv Hordnes, sistnevnte kjent for mange fra Komediateateret i Bergen, blant annet som Jeppe på Bjerget. Titlene på stykkene de spilte var: «Trollham», «Når kjærleiken brenn», «Den nye hushjelpen», «Ektemenn» og «valgkandidater» Tallet på medlemmer økte nå til 101.
Idrettsarbeid
Fana Ungdomslag har og drevet idrettsarbeid og hadde eget skyttarlag i 1939. Laget deltok i skirenn på Bjønnstølen (Bontveit). Laget hadde også nært samarbeid med Fana skyttarlag og andre lag og en tid var det foreslått at vårt lag skulle ha egne idrettsdrakter. I 1941 hadde Fana Ungdomslag 188 medlemmer, det største antallet noen gang til nå.
Under okupasjonen
Fana Ungdomslag stoppet alt lagsarbeid 9. april 1940. 1. august fortsatte lagsabeidet så lenge «det gikk an».
Blant medlemmene var motstanden mot nazismen stor. Flere av medlemmene ble arrestert og andre måtte rømme for å unngå arrestasjon. Einar Midtun omkom i Dachau i 1944.
I 1942 stoppet lagsarbeidet opp. Ungdomshuset ble okkupert og ungdomslaget la ned alle sine verv, slik mange andre også NU sentralt. Medlemmene feiret likevel 17. mai og hadde møtevirksomhet andre steder i Fana. Blant annet dro mange på Ramberget for å møtes til lagsarbeid og merkedager.
Huset og grunnmuren ble sterkt ramponert og mye av inventaret forsvant eller ble ødelagt. Blant annet boksamlingen i laget og statuer av Ivar Aasen og Ole Bull.
Nedgang
Fana Ungdomslag hadde 133 medlemmer i 1946. Dette ble redusert til 21 medlemmer i 1951.
Det er tydelige tegn på slitasje og minkende lagsaktivitet. Selv om det var endel frammøtte på møter og fester, var det ofte de samme personene som gikk igjen i styre og verv.
Målsak og skogsak var overtatt av andre organisasjoner, og nå begynte diskusjonen om hva ungdomslaget skulle drive med i framtiden og at laget drev for gammeldags.
Et positivt drag i denne tiden er de mange elevene på Stend Jordbruksskole (Stendahjortene). Fra tidligere å bli nektet adgang i ungdomshuset deltok de nå aktivt i lagsarbeidet.
En ny tid banket også på i form av Norsk Bygdekino. Otto Børslien kom og viste filmer. For mange av oss vårt første kino-møte. Utover på 50-tallet forfalt huset voldsomt. Huset ble brukt til offentlig dans og 2.januar 1956 var huset utsatt for et voldsomt hærverk. Alle ruter ble knust, inventaret smadret og det vakre håndmalte sceneteppet ble skåret istykker.
Etter dette ble Ungdomshallen aldri den samme. Aktiviteten minket i voksenlaget og i 1962 var laget nede i 20 medlemmer.
Fra 1963 til 1973 finnes ikke nedskrevne møtebøker. Det var likevel aktivitet både i leiknemnda og barnelaget.
De sanitære forholdene i ungdomshallen var elendige, kjemikalieklosett og ikke innlagt vann. Etterhvert flyttet leikøvingene til Stend og barnelaget til Kirkevoll.
Fana Ungdomslag 1970-2000
Gjenoppreising og ny giv
Fana Ungdomslag lå nå nede for telling. Men den 19.februar 1974 kom seks personer sammen hjemme hos Olga og Norvald Breivik for å danne et nytt styre i Fana Ungdomslag.
Det var Lars J. Låte (arbeidet på Stend Jordbruksskole), Ragnhild og Atle Mildestveit, Arne Riisnes og Olga og Norvald Breivik. Det ble nå arbeidet intenst for å organisere laget på nytt og sette huset i stand igjen.
Huset var ramponert og det var nesten ingen medlemmer i laget. I 1975 var aktiviteten i laget på topp. Det ble sendt folk på alle de kurs og samlinger en kunne.
Styremøter ble holdt – i alt 19 møter, og aktiviteten i voksenlaget, bunads- og teaterlaget ble sterkt utvidet. Laget arrangerte bygdakvelder på Stend, fester, gamaldanskurs og lagsmøte.
I 1976 kom Thorleif Lilleås inn i styret og husnemnda, og sammen med Atle Mildestveit og Arne Riisnes gjorde de en formidabel innsats for at huset igjen skulle kunne brukes. Fana Ungdomslag fikk kr. 30.000 fra Bergen kommune i 1975. Betingelsen var at en startet et tilbud for ungdom, noe styret gjorde med basis i ungdommene i barnelaget og et diskotek for uorganisert ungdom.
Dette tilskuddet dekket kostnadene til utskifting av vinduer og utvendige dører samt nytt sminkerom i tilknytning til scenen. Dette arbeidet var det tømrerlinjen på Fana Yrkesskole som utførte.
Huset ble impregnert mot mit og malt utvendig. El-anlegget ble fornyet på dugnad av Arne Hauso fra BUL Bergen, Hogne Mildestveit og Jan Ove Liland fra Fana U.L.
Fram mot 1980 ble Hallen fornyet og restaurert til bruk for laget for 220.000 kr. Arna Yrkesskule restaurerte innvendige dører og lister. I 1977-79 ble det lagt ned stor dugnadsinnsats i kjelleren. Rørleggerarbeid og støping av nytt kjellergulv, samt innredning av nytt kjøkken i «småsalen» ble gjennomført. Det ble innlagt vann og kloakk og i kjelleren kom det garderobe, vaskerom og toaletter samt varmekabler.
Anders Søvik og Dagfinn Liland , samt mange andre lagsfolk gjorde en formidabel innsats her.
Lån i Fana Sparebank på 45.000 samt utrolig mange dugnadstimer gjorde at huset i 1979 kunne taes i bruk ferdig restaurert til 80-års jubilèet. På 4 år økte medlemstallet fra 6-140, barnelaget økte til over 100 medlemmer og det var full aktivitet i bunadsnemnda, barnelaget, teatergruppen, leiklaget og voksenlaget.
Folkedans og bunad
Fana Ungdomslag hadde nå stor aktivitet i laget. Olga Brevik hadde i 10 år ledet barnelaget.
I 1970 tok Ragnhild Mildestveit og Gerd Brandsdal over øvingene i barnelaget. Etterhvert ble Arne Riisnes, Lars Låte og Atle Mildestveit også instruktører. Siden kom Trine Lehm med, samt Elsa og Lisbeth Liland, og Berit Skeie.
En stor og interessert barnegruppe ble etterhvert ungdomsgruppe. Dansere fra Fana ble etterspurte og hadde oppvisninger, kurs og samarbeidsprosjekt med andre lag og på flere plasser i landet.
Voksengruppen i laget hadde leikøvinger på Hordamusèet. Opptil 25-30 par deltok her på det meste, leikleiar var Ragnhild Mildestveit.
Interessen for folkedans hadde sammenheng med innsamling av ulike dansetradisjoner som etterhvert kom ut i bokform, men og EU kampen gjorde oss mer nasjonalbevisste.
Innsamlingsprosjekt ble ledet av Egil Bakka fra Universitetet i Trondheim. Olga Breivik var en stor bidragsyter til tradisjoner her i Fana. I lokalt prosjekt i nærområdet deltok Atle Mildestveit i innsamling sammen med Egil Bakka. Flere av danserene fra Fana deltok også med Fanaspringar på lokale/fylkeskommunale kappleiker og hevdet seg helt i toppen.
Margunn Fanavoll Hordnes, Ragnhild og Atle Mildestveit vant to ganger landskappleiken med Fanaspringar, Marit og Kjell Krokeide vant på Kongsberg.
Flere av danserne ble inviterte til TV-program, filminnspilling av nrk serier, festspillframsyninger, DNS og dokumentasjon av Fanaspringar på Universitetet i Trondheim og på en av Ladegårdene med nrk. og Hilmar Aleksandersen.
Olga Brevik startet på 70-tallet bunadsnemnda i Fana Ungdomslag Det ble holdt bunadskurs og et fantastisk innsamlingsarbeid startet. Deltakerne var ivrig opptatt av å dokumentere draktmangfoldet i Fana og gruppen utviklet seg til bunadsgruppen i Fana Ungdomslag. Etterhvert utvidet gruppen seg med flere medarbeidere. Bunadkursene var og svært populære.
Olga Breivik, Marit Krokeide, Astrid Mildestveit og Jorunn Søvik var instruktører blant flere og etterhvert Solveig Krokeide og Lisbeth Liland For registreringsarbeidet fikk Olga Breivik kongens fortjenestemedalje og Kulturprisen i Fana.
Interessen for Fanabunaden er og har vært enorm, mye takket være dette arbeidet, men også fordi Fanabunaden aldri har gått ut av bruk blant bygdefolket, men vært i levende tradisjon gjennom generasjoner. Det har vært laget omfattende utstillinger i Fana Ungdomshall og på Hordamusèet.
Studieringer har vært etablert innenfor de enkelte draktdelene. Solveig Krokeide, Marit Krokeide, Oli Lilletvedt, Inger Johanne Stensen, Lisbeth Liland, Torild Velure og Olga Breivik bidro stort med mønstertegning, kurs, studieringer, og utstillinger.
100 års feiring og teatergruppe
Fana Ungdomslag fylte 100 år i 1999. Til dette jubilèet ble det laget en jubileumsrevy der mange av laget sine medlemmer, både unge og voksne deltok.
Laget hadde en svært aktiv medlemsgruppe i denne perioden. Lagets medlemmer var en fantastisk kilde ungdomslaget kunne øse av.
I denne tiden oppsto teatergruppen som i det vesentlige besto av ungdomsgruppen i laget. Det ble leid inn profesjonelle instruktører: Ragnhild Samuelsberg og Berit Berge fra Vestlandske teaterlag. Teatergruppen var svært populær og satt opp mange aktuelle stykker feks. «To akter for 5 kvinner» av Bjørg Vik, «Frokost i det grønne» av F.Arrabald, regissør Anne Vedvik.
Teatergruppen var populær og hadde i 1987 10 framsyninger rundt i fylket. På slutten av 80-tallet ble teaternemnda lagt ned. I barnelaget var fremdeles teater og mime faste aktiviteter med Anne Flesland som leder. Trond Høvik, som ble uteksaminert fra teaterhøyskolen i 1992, var en aktiv deltaker i teatergruppen i ungdomslaget. Han er godt kjent fra oppsetninger på de store teatrene, film og tv-produksjoner. I 1982 var det 150 voksne medlemmer og 30 barnemedlemmer.
Toradergruppe
Fana Ungdomslag fikk i 1984 sin egen toradergruppe.
Atle Mildestveit tok kontakt med Gabriel Fliflet som ble gruppens første instruktør. Etterhvert kom Aud Liv Soleide og Tom Egil Lilletvedt til som instruktører.
Toradergruppen ble en stor suksess, og har gledet mange med flott musikk på festkvelder og tilstelninger av ulike slag. Gruppen kaller seg «Fanaduren».
Internasjonalt samarbeide og onsdagsleiken
Fana Ungdomslag har siden 60-tallet drevet internasjonalt samarbeid.
Folkedansutveksling med dansegrupper fra USA, England, Østerrike, Tyskland, Italia og Frankrike har knyttet mange vennskapsbånd.
Grupper har gjestet oss og vi dem, ofte med privat opphold. Her deltok utrolig mange i laget, og det er ikke lett å få med alle navn.
Voksengruppen vår: «onsdagsleiken» har holdt det gående siden 1974.
Uansett opp- og nedgangstider som har påvirket oppslutningen, har onsdagsleiken hele tiden bestått. Laget har hatt gode instruktører delvis fra laget og delvis fra bylagene. Atle Mildestveit og seinere Tone Berntsen har hatt det meste av instruksjonen i denne perioden. Olga Breivik, Arne Magne Håvardstun, Sølvi Evensen, Astrid Helgesen, Berit Skeie og Haldor og Elen Telle har og instruert.
Fram mot 1999 går Fana Ungdomslag inn i en vanskelig periode. Aktiviteten og medlemsmassen synker og det blir etterhvert vanskelig å drive laget.